Tips oss om nye ladepunkter for elbiler

Ladefart og kontakter i Norge

Ladestolpe

Vi sjekker ladestasjonsdatabasen for å se hvor mange hurtigladere vi har ved årsskiftet. Hvilke produsenter har flest - også av normalladepunkt?

Det er mye interessant å finne i NOBIL databasen. I hvert fall for dem av oss som er i overkant interessert i slikt. 

 

Ladefart

Har ladepunktene i Norge blitt raskere? Tabellen til høyre gir raskt svaret. Det er ikke store endringer. Ladestasjonene domineres av hva vi kaller normallading. Det betyr 230V 1fas og 16A-kurs. Stort sett det vi også har i hjemmene våre.

Ladefart i Norge

I løpet av 2012 fikk vi 574 flere av disse punktene. Omtrent som vi litt pessimistisk forventa. Hele 98% av ladepunktene er da hva vi anser som helt normale – eller sakte for dem som vil bruke det uttrykket.

Antall hurtigladere, da snakker vi om DC (likestrøm) hurtigladere med CHAdeMO-løsningen, har økt fra 18 til 58. Ikke fullt så mange som vi forventa. Med planene som forelå og tidsestimatene fra eiere og operatører, trodde vi at minimum 70 skulle bli fasiten ved årets utgang. Men utbygginga har vært litt utfordrende for aktørene. Nå håper vi at nr 100 kommer tidlig på høsten. Så langt har vi oversikt over 41 som er planlagt i 1.halvår.

2013 vil gi oss vår første DC (likestrøm) semihurtiglader med effekt 22 kW som er «vinterfarten» til dagens hurtigladere. Om det blir i Kvinesdal, på Skagerak Arena i Porsgrunn eller et annet sted, får tida vise.

De andre ladefartene, målt i en håndfull eller knapt nok det, er foreløpig mer for kuriosa å regne. Få biler har noe særlig glede av å ha høyere ladeeffekt tilgjengelig (unntatt CHAdeMO hvor laderen er utenfor bilen), siden bilens lader ikke kan utnytte den.

Men dette kan fort snu seg når Tesla Model S rulles ut. Den skal ha en lader i bilen som kan utnytte høyere ladeffekter, forhåpentligvis opp til 22 kW (400V 32A 3fas). Det fyller batteripakka på 3-4 timer. Ikke så verst det når rekkevidden er 375 eller 500 km, avhengig av batteripakkas størrelse. Slike ladeuttak er rimelige sammenligna med CHAdeMO hurtigladere. Derfor håper vi å få se mange flere av dem utover i året. Noe som blir viktig da vi tviler sterkt på at Teslaeierne får mye glede av CHAdeMO hurtigladene. Men vi håper å ta feil om det siste.

Framover vil det komme andre elbiler med ladere som er dobbelt så kraftige som dagens. Det tilsier også at vi bør ha ladepunkt med høyere kapasitet. Sjekk dette forsøket på å lage en oversikt over hvilke elbiler (dagens og de som kommer) som kan lade med hva. Helt sikkert et rom for forbedringer i oversikten, levér gjerne innspill.

Kontakttyper

Vi tenkte også å lage en tabell for kontakttypene som er på ladepunktene. Leser vi på nettet om hva vi kan forvente oss framover, så er det et usannsynlig virrvarr av muligheter. Men statistikken ble omtrent lik ladefarten – naturlig nok – og ganske kjedelig.

Forsåvidt kunne vi hatt mer variasjon i kontakttyper. For både enkle og mer avanserte kontakter kan brukes ved normallading. Men i Norge har vi satsa på husholdningskontakten. Resultatet er at ca 98% av ladepunktene er Schuko (vår vanlige husholdningskontakt). 1,5% er sjølsagt kontakten for CHAdeMO. De siste promillene består da av noen få industrikontakter, Teslaplugger, Type 2 (Mennekes) og Type 1 (Yazaki) på kabelen. Noen av dem i kombinasjon med en Schuko-kontakt slik som Elbilforeningen anbefaler for framtidas infrastruktur. Ikke så mye virrvarr ennå, må vi si. Men det kommer, det kommer.

Hurtigladere markedsandel

Hvem er den største leverandøren?

I NOBIL forsøker vi å registrere vi fabrikanten av utstyret på ladepunktet. Vi har bilder av over 60% av ladestasjonene, det hjelper godt. Dessuten er vi kjent med hva de forskjellige utbyggerne bruker. Derfor veit vi produsenten til omtrent 75% av alle ladepunktene.

ABB har nesten halvparten av markedet for hurtigladere. Kunder er f.eks. Lyse, EV Power, BKK og Grønn Kontakt. Mange har gjort seg kjent med disse. Franske SGTE er hos Eidsiva, Statoil og de første Nissanforhandlere. DBT tok etterhvert over hos Nissan, og vil også være hva Fortum setter opp framover.

EFACEC ser vi nest nederst. Det fører oss da elegant over til oversikten for produsentene av stolpene og boksene for normallading. Lista toppes av Garo som nå har utvida porteføljen sin til også å inneholde hurtiglading – og EFACEC er deres produsent.

Normalladere markedsandel

Svenske Garo leverer direkte til elektroinstallatører o.l. og har fått opp stolpene sine over hele landet. Av større byer har  de Bergen og Trondheim. Mens finske Ensto er aller mest kjent for «Oslostolpen» de siste fire åra, og har også Stavanger av de store byene. Norske DEFA har ikke vært like ivrige på å følge opp tidligere leveranser av ladebokser, så nå sakter de akterut. Circutor er brukt av en god del kommuner som ønsker adgangskontroll med RFID og etterhvert betaling.

Bronsjeplassen gikk til «Enkle veggkontakter». Akkurat som det du har hjemme og gjerne i garasjen. Se ikke bortifra at disse ville knivet om gullet hvis vi fant ut av alle som er i kategorien «Ukjent». Enkle stikkontakter settes fortsatt opp av mange, ikke minst i større anlegg. Billigere løsning får du ikke.

Nedenfor ser du de vanligste ladestolpene i Norge. Fra venstre: Garo, Ensto, DEFA og Circutor.

Ladestolper